Etter tre dager med aa slikke sol og traske rundt paa marked var det paa tide og gjore noe fornuftig.
Og siden vi har en prest som passer paa oss her i SOr-Afrika var det naturlig at vi endte opp paa en gudstjeneste.

Klokken var 10 om morningen og jeg og Renate hadde akkurat rukket og dusje etter en hefftig powerwalk, naar vi gaar ut av taxien og blir mOtt av fantastisk lovsang fra inne i kirken. Vi gaar inn i kirken og paa scenen staar det er gruppe, med en kraftig dame i spissen som synger av full hals. Vi ble litt satt ut i og med at vi selv skulle staa der og synge om ikke saa lenge.
Jeg pleier egentlig ikke aa trives saa godt naar jeg er i gudstjeneste, men i dag ble vi mOtt med en utrolig varme og jeg fOlte meg veldig velkommen :) Jeg syns de har en fantastisk holdning til kristendom. At de kan tilbe sin gud ved hjelp av sang og dans syns jeg var fantastisk gOy aa se. Det var flere i gruppa som felte noen taarer i lOpet av sangene. Hele holdningen deres var fantastisk med humor og litt mer useriOst enn i kirken i Norge. Jeg satt og smilte og lo i 2,5 time.

Naar vi skulle opp paa scenen og synge gikk det en litt annen vei.. Renate begynte med aa synge en nydelig solo som endte i full applaus fra salen. Men etter det skulle vi synge Haleluja sangen som alle kjenner godt fra sangtimene paa skolen. Man kan si det ikke gikk helt som det skulle. Det var helt utrolig surt og alle sang i litt forskjellig tempo. Og ingen hOrte annet enn Cecie som stod rett ved den ene mic’en! Det var veldig flaut, men de klappet og syns sikkert det var gOy at vi bidro med noe.. Haaper vi..

Men Pretoria er et koselig sted, men vi er ikke paa et turist sted lenger! Her er det ikke mange utlendinger. Heldigvis. Jeg syns det er veldig epennende aa faa oppeleve denne kulturen, og vi mOter stadig paa utfordringer. Men i morgen begynner den stOrste utfordringen av alle! Jobbing paa skolene.