Det er ingen tvil om at det er et kulturskille fra vesle Norge og Cape Town. Her bor det omtrent 5 millioner mennesker, samlet fra hele verden. Du finner alle nasjonaliteter, alle verdens spraak, farger og kulturer – Cape Town er virkelig et samlingssted.

Etter de foerste dagene her, maa jeg innroemme at jeg sitter igjen med en ganske generell syden-foelelse naar det gjelder menneskene jeg har moett. Naar det gjelder lokalbefolkingen i Cape Town, saa har de spesialisert seg paa turistvirksomhet, og det er nok her den sydenrelasjonen kommer inn. Det er “special price for you”, gatemusikanter og tiggere stort sett overalt, og de gjoer hva de kan for aa trekke penger ut av hvite, steinrike turister. Jeg har sett barn som loeper blandt biler paa roedt lys, jeg har sett dansegrupper av unge jenter, nydelige damer som holder oppe doera til toalettet for tips og og stakkarslige kroeplinger som skitner til sitt eget fjes for aa vekke sympati. I Soer-Afrika er arbeidsledigheten skyhoey, og mange lever av det de klarer aa selge langs veikanten eller det de tjener paa tipsen paa toalettet. Det er en toeff hverdag for mange, og aerlig talt gjoer det ingen ting aa bli lurt for en tier.

Jeg har spesielt en hendelse som sitter godt hos meg, som jeg gjerne vil dele. Vi satt utenfor den lokale Spar-butikken og spiste noe frukt og is, da det kom en ung gutt bort og ba om noen vekslepenger. Jeg ble litt overrumplet, og det er ingen god plan aa gi disse guttene penger. En av mine venninner som satt med oss hadde akkurat faatt en iskrem i handa, og hun sa uten aa noele til den vesle gutten “Here, you can have my icecream!”. Det lyset som straalte fra guttens ansikt var helt fantastisk, og han kastet seg over isen som om det var det mest fantastiske han noen gang hadde faatt. Han takket og takket, og det er ingen tvil om at denne takknemligheten var ekte. Han gikk videre, uten aa be om noe mere fra oss. Jeg la merket til at da vi gikk videre, sto en eldre gutt aa spiste paa denne isen mens han som fikk den satt ved siden av. Jeg vet ikke om han fikk den av gutten, eller om han tok den. Det kan hende systemet fungerer som det gjoer i et hallikmiljoe, men paa en annen side kan det like gjerne hende at isen ble delt. Jeg har ikke sett mye til det enda, men Soer-Afrikanere har et utrolig stort og godt hjerte, og de tar vare paa hverandre. Jeg haaper det er slik.

Jeg skal oppdatere dere saa fort jeg har noen intressante observasjoner. Her er det litt i overkant mye turistpreg, men i morgen skal vi ut og oppleve townshipen. Inntrykk skal gjoeres, og mennesker skal prates med – uten at profitt og salg skal vaere den eneste drivkraften bak samtalen! Jeg gleder meg.

Renate